Her lærer du alt om hvordan kapitalforvaltning fungerer, for eksempel hva det er og hvilke typer kapitalforvaltning som finnes.
Kapitalforvaltning betyr at du lar en profesjonell investor, for eksempel en bank eller et fondsselskap, investere pengene dine for deg. Kapitalforvaltning passer best for personer som ikke har tiden og kunnskapen som trengs for å investere på en profesjonell måte.
Hovedmålet med kapitalforvaltning er at den som forvalter investeringene, skal sørge for at kundens kapital vokser mest mulig.
Hvilke typer kapitalforvaltning finnes?
Det finnes i hovedsak to ulike former for kapitalforvaltning:
- Diskresjonær forvaltning, som betyr at forvalteren har en fullmakt som gjør at forvalteren kan investere slik den vil, uten først å snakke med kunden.
- Rådgivende forvaltning, som betyr at kapitalforvalteren gir råd og tips, men det er alltid kunden som bestemmer hva hun vil investere i.
Det finnes også grovt sett to typer risikotaking:
- Passiv forvaltning, der forvalteren sørger for at investeringene dine følger en markedsindeks, for eksempel ved å investere i indeksfond. Passiv forvaltning har ofte lave gebyrer fordi investeringene ikke krever mer aktiv oppfølging.
- Aktiv forvaltning, der kapitalforvalteren gjør alt for å oppnå høyest mulig avkastning, på bekostning av økt risiko for tap. Å hele tiden prøve å finne og kjøpe aksjer som sannsynligvis vil stige i verdi, krever stor innsats fra forvalteren. Derfor er aktiv forvaltning som regel litt dyrere enn passiv forvaltning.
Hvilken kapitalforvaltning bør du velge?
Det avhenger først og fremst av hvor involvert du vil være, hvor mye du er villig til å betale i gebyrer og hvor stor risiko du vil ta.
Hvis du ikke vil være spesielt involvert i investeringene, bør du velge diskresjonær forvaltning. Rådgivende forvaltning passer bedre hvis du selv vil ha full kontroll over investeringene dine.
Passiv forvaltning passer best for deg som vil ta lav risiko og betale lave gebyrer. Aktiv forvaltning passer bedre for personer som er villige til å ta risiko for å få høyest mulig avkastning, og som samtidig godtar å betale forvalteren et litt høyere gebyr for det.
Hvilke fordeler og ulemper har kapitalforvaltning?
Fordeler
Eksempler på fordeler med kapitalforvaltning er at:
- Du sparer tid fordi du ikke selv trenger å sette deg inn i hvordan investeringsmarkedet fungerer og hvilke muligheter som finnes.
- Du får hjelp av en forvalter som er ekspert på å gjøre gode investeringer og har god kunnskap om hvordan markedet fungerer. Forvalteren er også ekspert på å finne gode investeringsmuligheter.
- Du får en komplett investeringsløsning som passer dine preferanser når det gjelder blant annet risikotaking, personlig involvering og forvaltningsgebyr.
- Du får hjelp til å bygge en balansert investeringsportefølje med spredt risiko, hvis det er det du ønsker.
Ulemper
Eksempler på ulemper med kapitalforvaltning er at:
- Du må betale et forvaltningsgebyr som ofte ligger på 0,5–2 % per år. Jo mer aktivt forvalteren investerer, desto høyere er gebyret normalt.
- Du er ikke garantert god avkastning bare fordi du bruker en kapitalforvalter. Hvis markedet svinger på en måte forvalteren ikke har forutsett, kan du tape hele eller deler av beløpet du har investert.
Hvem passer kapitalforvaltning for?
Noen typiske målgrupper for kapitalforvaltning er:
- Investorer med mye kapital som vil ha hjelp til å optimalisere avkastningen uten selv å måtte lese seg opp på hvordan markedet fungerer og hvilke investeringsmuligheter som finnes.
- Selskaper og organisasjoner som ikke selv har kunnskapen eller tiden til å investere kapitalen sin på en effektiv måte.
Nedenfor tar vi for oss vanlige spørsmål om kapitalforvaltning,
Hva koster kapitalforvaltning?
Det er vanlig at kapitalforvaltning koster rundt 0,5–2 % av den investerte kapitalen per år.
Passer kapitalforvaltning for småsparere?
Nei, kapitalforvaltning passer normalt ikke for småsparere, fordi det som regel kreves et innskudd på minst 500 000 SEK for å få kapitalforvaltning. Hva investerer kapitalforvaltere i?
Kapitalforvaltere investerer blant annet i aksjer, fond, obligasjoner og/eller eiendom.
