Her forteller vi alt du trenger å vite om obligasjoner, for eksempel hva det er og hvilke typer obligasjoner som finnes.
Forenklet betyr en obligasjon at den som kjøper obligasjonen, fungerer som långiver til utstederen, altså den som selger obligasjonen. Kjøperen får renter som kompensasjon, ofte kalt kupongrente, som kan være fast eller flytende. Når obligasjonens løpetid er over, betaler utstederen tilbake det nominelle beløpet (den opprinnelige verdien) til obligasjonseieren.
Hvordan og når får man penger fra obligasjoner?
Du får penger i form av noe som kalles kupongrente. Kupongrenten betales normalt ut årlig eller halvårlig, men andre utbetalingsfrekvenser kan forekomme, avhengig av obligasjonsvilkårene.
Hvor lang er løpetiden på en obligasjon?
Løpetiden på en obligasjon er vanligvis mellom 3 og 5 år i det svenske markedet, særlig for mange selskapsobligasjoner. Det finnes også kortsiktige obligasjoner med løpetid under ett år og langsiktige obligasjoner med løpetid fra 10 år og opptil flere tiår.
Hvilke obligasjoner finnes det?
De vanligste obligasjonene er:
- Statsobligasjoner: Disse utstedes av staten, og pengene du låner ut, går til å finansiere statens utgifter. Kupongrenten er normalt lav fordi risikoen er lav, takket være statens kredittverdighet.
- Selskapsobligasjoner: Utstedes av selskaper som trenger kapital. Kupongrenten og risikoen avhenger av selskapets kredittverdighet. Selskaper med lavere kredittvurdering gir ofte høyere kupongrente på obligasjonene sine, noe som også betyr høyere risiko.
- Kommuneobligasjoner: Utstedes av kommuner og regioner for å finansiere drift og prosjekter. De oppfattes ofte som lavere risiko enn selskapsobligasjoner, men høyere enn statsobligasjoner.
- Boligobligasjoner: Utstedes av boligkredittforetak for å finansiere boliglån. Boligobligasjoner har generelt lav risiko fordi boligkredittforetak har stabile kontantstrømmer.
- Grønne obligasjoner: Disse brukes til å finansiere bestemte miljø- og bærekraftsprosjekter. De kan utstedes av selskaper, stater, kommuner og boligkredittforetak, og betyr at kapitalen brukes til miljømessig bærekraftige prosjekter.
Les mer: Hva er en business angel?
Fordeler og ulemper med obligasjoner
Fordeler
- Stabil og forutsigbar avkastning: Obligasjoner gir en stabil og forutsigbar avkastning gjennom regelmessige rentebetalinger (kupongrente). Ved salg før forfall kan det oppstå gevinst eller tap, avhengig av markedsverdien.
- Lavere risiko enn aksjer: Obligasjoner regnes ofte som en tryggere investering enn aksjer, særlig statsobligasjoner og andre obligasjoner med høy kredittvurdering, fordi de pleier å svinge mindre.
- Tilbakebetaling av kapitalen ved forfall: Hvis utstederen er økonomisk stabil, får du tilbake det nominelle beløpet når løpetiden er over. Det gir en trygghet som ikke alltid finnes ved investeringer i aksjer eller fond.
Ulemper
- Lavere avkastning enn aksjer eller fond: Den forventede avkastningen på obligasjoner er som regel lavere enn på aksjer og fond, noe som gjør dem mindre attraktive for investorer som søker høyere vekst.
- Kredittrisiko: Du tar en kredittrisiko. Hvis utstederen får betalingsproblemer, kan obligasjonen falle i verdi, og du risikerer å ikke få tilbake hele kapitalen din. Kredittrisikoen varierer med typen obligasjon og utstederens kredittverdighet, men det er uvanlig å ikke få tilbake investert kapital for obligasjoner med høy kredittvurdering, som statsobligasjoner.
Vanlige spørsmål
Hva er en nullkupongobligasjon?
En nullkupongobligasjon er en obligasjon uten kupongrente. I stedet for periodiske rentebetalinger kjøpes obligasjonen til en lavere pris enn den nominelle verdien, og investoren får hele det nominelle beløpet når løpetiden er over. Avkastningen er forskjellen mellom kjøpesummen og den nominelle verdien. Investoren får altså pengene etterskuddsvis på forfallsdagen i stedet for løpende, slik som med obligasjoner med kupongrente.
Hvordan handler man obligasjoner?
Den vanligste måten å handle obligasjoner på er gjennom banker og nettmeglere, der du kan kjøpe enkeltobligasjoner fra ulike utstedere som staten, kommuner eller selskaper. For en bredere investering i obligasjoner kan du også kjøpe rentefond, som investerer i en portefølje av ulike obligasjoner og rentebærende verdipapirer. Det er også mulig å lage egne obligasjoner med selskaper man tror på, men det krever at man vet hva man gjør, og at man har større kapital.
Hva påvirker prisen på en obligasjon?
Prisen på en obligasjon påvirkes av faktorer som markedsrenten, kredittrisikoen, løpetiden og inflasjonen. Når markedsrenten stiger, faller vanligvis obligasjonsprisen, og høyere kredittrisiko eller lang løpetid kan redusere prisen ytterligere. Inflasjon påvirker også prisen negativt, fordi høyere inflasjon reduserer kjøpekraften til fremtidige betalinger.
Er det best å investere i unoterte aksjer eller obligasjoner?
Å investere i unoterte aksjer innebærer ofte høyere risiko enn å investere i obligasjoner, men den forventede avkastningen kan også være høyere. Unoterte aksjer er ofte mindre likvide, og informasjonen om selskapene kan være begrenset, noe som gjør dem mer usikre. Det finnes likevel unntak: Noen unoterte aksjer i stabile selskaper kan innebære lavere risiko. Obligasjoner, særlig statsobligasjoner og selskapsobligasjoner med høy kredittvurdering, er normalt en tryggere investering og gir stabile renter og tilbakebetaling av kapitalen ved forfall.
