Guide til overdragelsesavtale for unoterte aksjer

4 personer i et møte som diskuterer overdragelsen

Når aksjer i et unotert selskap skal skifte eier, er det i praksis sjelden nok bare å bli enige om prisen. Partene må også sikre at overdragelsen kan gjennomføres i tråd med vedtektene, eventuelle aksjonæravtaler og selskapets aksjeeierbok. Overdragelsesavtalen (på svensk överlåtelseavtal) får derfor en sentral rolle. Den samler vilkårene for handelen på ett sted og gjør det tydelig hva som skal overdras, når det skal skje og hvilke steg som må være oppfylt for at handelen skal kunne gjennomføres riktig.

For den som vil selge eller kjøpe aksjer utenfor børsen, ser prosessen vanligvis annerledes ut enn ved handel i børsnoterte selskaper. Det finnes sjelden en standardisert handel med samme grad av automatikk. I stedet skjer handelen ofte gjennom en mer individuell prosess der vilkårene må dokumenteres tydelig fra starten. Det merkes også i hvordan handel med unoterte aksjer fungerer i praksis, der prosessen ofte har flere manuelle steg enn handel i børsnoterte selskaper.

Salg av aksjer i unoterte selskaper krever en tydelig prosess

En overdragelse av unoterte aksjer bygger ofte på flere vurderinger enn en handel på børsen. Kjøper og selger må ikke bare bli enige om prisen, men også om hvordan betaling, overtakelse og dokumentasjon skal håndteres. Kjøperen må forstå hvilke rettigheter som følger med aksjene, om det finnes begrensninger i eierskapet og om overdragelsen krever flere steg etter selskapets interne regler. Selgeren må samtidig få klarhet i hvordan betalingen skal skje og når ansvaret for aksjene går over.

Det er i denne typen handler at overdragelsesavtalen får sin praktiske verdi. Avtalen blir det felles referansepunktet for handelen og reduserer risikoen for at partene får ulik oppfatning i etterkant. Det merkes særlig ved kjøp og salg av unoterte aksjer, der vilkårene ofte må dokumenteres grundigere enn ved handel i noterte aksjer.

Hva en overdragelsesavtale skal gjøre

En overdragelsesavtale er vanligvis dokumentet som beskriver vilkårene for aksjehandelen. I et unotert selskap brukes den ofte til å angi hvilke aksjer som overdras, hvilken pris som gjelder, hvordan betalingen skal skje og når kjøperen overtar aksjene. Avtalen kan også regulere om handelen avhenger av et ytterligere steg, for eksempel at det må gis samtykke, eller at en forkjøpsrett før overdragelse først må håndteres før overdragelsen kan gjennomføres riktig.

Det som gjør avtalen særlig viktig i unoterte selskaper, er at handelen ellers lett blir avhengig av muntlige opplysninger og individuelle antakelser. Det finnes sjelden en løpende markedskurs å støtte seg på, og det finnes heller ikke alltid en standardisert flyt som fanger opp alle vilkår automatisk. Er det uklarheter om aksjeklasser, begrensninger i retten til å overdra aksjer eller selskapets eierstruktur, må det derfor håndteres aktivt som en del av selve handelen.

Dette står vanligvis i en overdragelsesavtale

En overdragelsesavtale for unoterte aksjer trenger ikke å være unødvendig lang, men den bør være tydelig. I praksis inneholder avtalen vanligvis opplysninger om:

  • Hvem som selger og hvem som kjøper
  • Hvilket selskap handelen gjelder
  • Hvor mange aksjer som overdras
  • Hvilken pris som er avtalt
  • Hvordan betalingen skal gjennomføres
  • Når overtakelsen skal skje
  • Om handelen avhenger av et ytterligere vilkår
  • Hvordan dokumentasjon og praktiske steg skal håndteres etter at handelen er gjennomført

I tillegg kan avtalen regulere hva som skjer hvis en av partene ikke gjennomfører handelen, hvordan en tvist skal håndteres og hvilken informasjon kjøperen har fått før beslutningen sin. I noen handler kan det også være relevant å beskrive hva kjøperen vet om selskapets økonomi og virksomhet, særlig når partene ikke har hatt noen lengre relasjon fra før.

Sjekk vedtektene før handelen går videre

En vanlig feil ved handel med unoterte aksjer er at fokuset havner på prisen, mens vedtektene gjennomgås for sent. Mange unoterte selskaper har bestemmelser som begrenser retten til å overdra aksjer fritt. Det kan gjelde samtykke, forkjøpsrett før overdragelse eller forkjøpsrett etter overdragelse (hembud). Slike klausuler kan påvirke både hvordan overdragelsen skal gjennomføres og hvem som til syvende og sist får rett til å kjøpe aksjene.

Den som vil selge aksjer i et unotert selskap, bør derfor sjekke vedtektene før avtalen inngås. Hvis vedtektene har en samtykkeklausul, kan overdragelsen kreve selskapets samtykke før den kan gjennomføres riktig. Vedtektene avgjør da om spørsmålet skal behandles av styret eller generalforsamlingen. Hvis det finnes en forkjøpsrett før overdragelse, kan andre aksjeeiere eller andre med forkjøpsrett ha rett til å kjøpe aksjene før den planlagte overdragelsen. Ved forkjøpsrett etter overdragelse (hembud) kan andre aksjeeiere eller andre som har denne retten etter vedtektene, i stedet få rett til å overta aksjene fra den nye eieren etter overdragelsen.

For kjøperen er dette minst like viktig. En signert avtale betyr ikke alltid at overdragelsen er gyldig eller kan gjennomføres med en gang. Hvis vedtektene har klausuler om samtykke eller forkjøpsrett før overdragelse, må disse stegene håndteres før overdragelsen kan gjennomføres på riktig måte.

2 personer signerer en overdragelse.

Aksjonæravtaler kan også påvirke overdragelsen

I tillegg til vedtektene kan en aksjonæravtale inneholde regler som påvirker hvordan et salg skal skje mellom partene. Det kan for eksempel gjelde forkjøpsrett, medsalgsrett, opplysningsplikt eller andre prosedyrekrav som blir aktuelle når noen vil selge aksjene sine.

En handel må derfor ofte gjennomgås i to ledd. Først bør man sjekke hva vedtektene sier. Deretter bør man ta stilling til om det finnes en aksjonæravtale med ytterligere forpliktelser mellom partene. Denne grensedragningen er ofte lettere å forstå hvis man først har et tydelig bilde av hva som menes med unoterte aksjer, og hvordan eierskap fungerer i unoterte selskaper.

Slik foregår vanligvis en overdragelse av unoterte aksjer

Selv om vilkårene varierer fra handel til handel, følger mange overdragelser i unoterte selskaper omtrent samme fremgangsmåte:

  • Selger og kjøper blir enige om pris, antall aksjer og grunnleggende vilkår
  • Vedtekter og eventuell aksjonæravtale gjennomgås
  • En overdragelsesavtale utarbeides og ferdigstilles
  • Samtykke og forkjøpsrett før overdragelse håndteres før overdragelsen hvis slike klausuler gjelder
  • Forkjøpsrett etter overdragelse (hembud) håndteres etter overdragelsen hvis en slik klausul er aktuell
  • Betaling og overtakelse skjer etter avtalen
  • Den nye eieren føres inn i aksjeeierboken etter overdragelsen. I selskaper som ikke er avstemmingsselskaper (avstämningsbolag, selskaper der Euroclear Sweden fører aksjeeierboken), har styret ansvar for at aksjeeierboken føres riktig

Sammenlignet med handel i noterte aksjer skjer eierskifter i unoterte selskaper oftere gjennom individuelle og mer manuelle overdragelser. For den som følger selskaper som ennå ikke er børsnotert, men som kan bli det på sikt, kan Eqvors IPO-kalender også gi en bredere sammenheng om hvor i utviklingen et selskap befinner seg.

Pris og verdsettelse er sjelden opplagt i unoterte selskaper

Når aksjer handles på børsen, finnes det et løpende prisbilde. I unoterte selskaper må partene oftere selv ta utgangspunkt i tidligere transaksjoner, selskapets økonomiske utvikling, fremtidsutsikter og risikoen som følger med en mindre likvid beholdning. Det betyr at prisen i en overdragelsesavtale sjelden er opplagt på forhånd.

For selgeren blir det derfor viktig å kunne forklare hvordan man har kommet frem til prisen. For kjøperen er det like viktig å vurdere om prisen står i et rimelig forhold til selskapets situasjon. Det gjelder særlig i mindre unoterte selskaper der handelen er begrenset og sammenligningsgrunnlaget ofte er mindre.

Dokumentasjon etter handelen er også viktig

Når handelen er gjennomført, gjenstår det fortsatt viktige steg. Den nye eieren skal føres inn i aksjeeierboken etter overdragelsen, og partene bør ta vare på overdragelsesavtalen, betalingsbilag og annen dokumentasjon som viser hvordan handelen er gjennomført. Det er viktig både for selskapets eieradministrasjon og for fremtidig skattebehandling.

For den som senere skal rapportere et salg, kan dokumentasjonen ha stor betydning for å vise inngangsverdien (omkostnadsbelopp), salgsprisen og tidspunktet for overdragelsen. Det gjelder ikke minst hvis beholdningen er påvirket av emisjoner, splitt eller andre selskapshendelser i eierperioden, siden slike endringer også kan påvirke hvordan man senere må oppgi aksjene i skattemeldingen.

Der handler i unoterte selskaper ofte går galt

Mange problemer oppstår ikke fordi prisen i seg selv er feil, men fordi prosessen rundt handelen er for svak. En vanlig feil er å se på overdragelsesavtalen som noe som kan fylles ut til slutt, når alt annet allerede er bestemt. Da overser partene ofte at avtalen også må dekke overtakelse, vilkår, ansvar og hvordan betalingen faktisk skal knyttes til eierskiftet.

Et annet gjentakende problem er at vedtektene gjennomgås for sent. Da kan en handel se ferdig ut mellom partene, selv om samtykke eller forkjøpsrett før overdragelse først må håndteres før overdragelsen kan gjennomføres riktig. Det kan også være at forkjøpsrett etter overdragelse (hembud) blir aktuell etter at aksjene har gått over til en ny eier. Også dokumentasjonen etter handelen blir ofte undervurdert. Hvis den nye eieren ikke føres tydelig inn i aksjeeierboken, eller dokumentasjonen oppbevares mangelfullt, kan det skape problemer både i selskapets administrasjon og senere ved skattemeldingen.

For den som vil jobbe mer strukturert med private transaksjoner, er det lurt å se overdragelsen som en kjede av steg der hvert steg påvirker det neste. Det ligger også nær måten Eqvor beskriver arbeidet sitt med å gjøre handel med unoterte aksjer mer tilgjengelig, åpen og digital.

En overdragelsesavtale må gjenspeile handelen som faktisk gjøres

Det finnes ingen universalløsning som passer for alle overdragelser i et unotert selskap. En overdragelsesavtale må utformes ut fra hvem partene er, hvordan selskapet er organisert og hvilke begrensninger som gjelder for aksjene. I noen situasjoner er en relativt kort avtale med tydelige grunnvilkår nok. I andre tilfeller må avtalen være grundigere, særlig hvis kjøperen er ny i eierkretsen eller selskapet har flere dokumenter som påvirker hvordan en overdragelse kan skje.

Overdragelsesavtalen har derfor en viktig funksjon når noen vil selge eller kjøpe unoterte aksjer. Avtalen knytter prisdiskusjonen sammen med de juridiske, praktiske og administrative vilkårene som må fungere i virkeligheten. Når vilkårene er tydelig formulert fra starten, blir handelen også enklere å gjennomføre på en måte som holder både praktisk og administrativt.

Alle guider
  • Rett til informasjon i unoterte selskaper – hva gjelder for aksjeeiere?

    Retten til informasjon i unoterte selskaper er annerledes enn i børsnoterte selskaper. Når aksjene ikke handles på et regulert marked, gjelder ikke de samme løpende informasjonskravene som for et børsnotert selskap.

  • Slik fungerer skatt på unoterte aksjer

    Skatt på unoterte aksjer bygger på andre forutsetninger enn skatt på børsnoterte aksjer. Når aksjene ikke handles på et regulert marked, blir det viktigere å forstå hva unoterte aksjer faktisk er, hvilken type aksjer du eier, hvordan en gevinst skal…

  • Slik oppgir du unoterte aksjer riktig i selvangivelsen

    Å oppgi unoterte aksjer i selvangivelsen skiller seg på flere viktige punkter fra å oppgi børsnoterte aksjer. Fordi unoterte aksjer mangler den samme standardiserte rapporteringen som børsaksjer, blir dokumentasjon, klassifisering og beskatning ofte mer avgjørende …

Om informasjonskapsler på nettstedet

Vi bruker informasjonskapsler til analyse og annonsering.
Retningslinjer for informasjonskapsler