Skal du kjøpe aksjer i et selskap, eller kanskje selge aksjer du allerede eier? Da må du vite hva som er en rimelig pris. I denne artikkelen forteller vi om ulike måter å verdsette et selskap på.
Metodene vi går gjennom, kan brukes til å verdsette selskaper, uansett om det gjelder unoterte selskaper eller børsnoterte:
- For unoterte aksjer kan en verdsettelse være nødvendig for at kjøper og selger i det hele tatt skal bli enige om en pris. Det er også vanlig ved skifte etter skilsmisse, dødsboskifte og tvister i retten.
- For noterte aksjer kan en verdsettelse gjøres for å vurdere om markedet overvurderer eller undervurderer aksjen.
Ulike metoder for å verdsette selskaper
Det finnes flere etablerte metoder for å verdsette selskaper:
- Relativ verdsettelse: verdien baseres på hva lignende selskaper er solgt for
- Substansverdi: bygger på nettoverdien av eiendeler og gjeld
- Avkastningsbasert verdsettelse: verdien baseres på historisk overskudd via en resultatmultippel
- Kontantstrømbasert verdsettelse: verdsettelse ut fra beregnede fremtidige kontantstrømmer
- Likvidasjonsverdi: når selskapet skal legges ned
Om litt går vi gjennom hver av disse typene verdsettelse.
Verdsette selv eller bruke en ekspert?
Vil du mest bare stille nysgjerrigheten, kan du verdsette et selskap selv, i hvert fall med en enkel variant av substansverdi eller avkastningsbasert verdsettelse.
Men skal du kjøpe eller selge aksjer (eller til og med et helt selskap), eller gjøres verdsettelsen i forbindelse med skilsmisse og skifte, en tvist i retten eller lignende, bør du absolutt få gjort en profesjonell verdsettelse av selskapet.
For det første vet en dyktig verdsettelsesekspert hvordan eiendeler og overskudd skal normaliseres for at selve beregningen skal bli riktig. Det vil si å justere for markedsverdi eller for forhold som ikke er representative for virksomheten. For det andre får selve verdsettelsen en tyngde som kan vinne respekt hos motparten din eller bli tatt hensyn til i retten.
La oss nå se på de ulike metodene:
Relativ verdsettelse
Relativ verdsettelse betyr at du undersøker hva andre lignende selskaper er solgt for tidligere. Det er en av de enkleste måtene å verdsette et selskap på.
Hvis for eksempel ti selskaper er solgt nylig, kan du ta gjennomsnittsprisen eller medianen for disse og eventuelt justere med en rabatt eller premie, avhengig av hvordan virksomheten ser ut.
Det gir en god indikasjon på en passende pris, særlig hvis det gjelder en lokal virksomhet, for eksempel en matbutikk eller en restaurant som kan sammenlignes med det aktuelle selskapet.
Problemet med relativ verdsettelse er bare at det sjelden finnes nok data. Det har kanskje ikke vært nok transaksjoner, eller informasjonen er ikke tilgjengelig.
Det er heller ikke å anbefale å se på hva børsnoterte selskaper er verdsatt til og bruke det på unoterte selskaper, siden noterte aksjer som regel verdsettes betydelig høyere.
Substansverdi
Substansverdi er en metode som nesten alltid kan brukes, og den er dessuten relativt enkel. Den bygger på nettoverdien, altså forskjellen mellom verdien av eiendelene og gjelden i et selskap.
Forenklet kan man si at det er egenkapitalen. For å få et raskt inntrykk kan du altså se etter denne posten i balansen.
For at det skal bli riktig, må du likevel ta utgangspunkt i substansverdien. Den bygger på markedsverdien, ikke den bokførte verdien. En lastebil kan for eksempel være verdt null på papiret på grunn av avskrivninger, men i virkeligheten være verdt flere hundre tusen svenske kroner.
Substansverdi er nyttig når du vil ha en rask og forsiktig verdsettelsesmetode uten spekulasjon.
Metoden passer godt for selskaper som ikke går med overskudd, eller hvis man skal gjennomføre en såkalt innmatsoverdragelse (salg av virksomhetens eiendeler, på svensk inkråmsöverlåtelse).
Den tar likevel ikke hensyn til verken overskudd eller immaterielle eiendeler.
Avkastningsbasert verdsettelse
Avkastningsbasert verdsettelse er den vanligste måten å verdsette selskaper på. Ofte brukes en multippel av historisk overskudd for å komme frem til en verdi.
Du kan for eksempel ta det historiske overskuddet for de siste tre årene og eventuelt vekte det slik at det siste året teller mer. Deretter multipliserer du overskuddet med en multippel. Derav begrepet multippelverdsettelse, som man hører av og til. Multippelen ligger ofte mellom 3 og 5 ganger overskuddet, men den settes individuelt for hvert selskap.
Metoden er veletablert og regnes som robust, selv om det kreves en viss spekulasjon for å vurdere en passende multippel. Den kan for eksempel avhenge av hvor avhengig virksomheten er av eieren, hvor skalerbar den er og hvor stort potensialet er.
Man snakker også om multippelverdsettelse av børsnoterte aksjer for å vurdere hvordan en aksje er priset over tid eller sammenlignet med andre aksjer. Da bruker man såkalte verdimultipler som P/E, P/S eller P/B.
Kontantstrømbasert verdsettelse
Kontantstrømbasert verdsettelse (kalles også DCF-verdsettelse) kan sies å være en variant av avkastningsbasert verdsettelse. Men i stedet for å bruke historisk overskudd som grunnlag brukes en anslått fremtidig kontantstrøm for å regne ut en såkalt nåverdi. Det er det selskapet er verdt i dag.
Fordelen med denne metoden er at den også kan brukes til å verdsette selskaper som ikke går med overskudd, for eksempel et oppstartsselskap.
Dessverre blir det nesten alltid svært spekulativt. For det første må kontantstrømmen for de kommende årene anslås, noe som er nesten umulig i alle selskaper, unntatt kanskje i svært store og stabile virksomheter.
For det andre må du fastsette en såkalt diskonteringsrente som nåverdien skal beregnes med.
Metoden er så usikker at to profesjonelle verdsettelseseksperter kan komme frem til helt ulike konklusjoner om verdien av ett og samme selskap.
Likvidasjonsverdi
Til slutt har vi likvidasjonsverdi. Denne metoden brukes til å verdsette selskaper som skal legges ned, ofte i forbindelse med konkurs.
Forenklet kan man si at det er en slags substansverdi. Forskjellen er at det brukes en stor rabatt, fordi selskapet ikke har noen posisjon i markedet. «Lack of marketability», som det heter.
I prinsippet betyr det at eiendelene selges så godt det lar seg gjøre, ofte i all hast. Deretter betales gjelden tilbake, og avviklingskostnadene trekkes fra.
Hvilken verdsettelsesmetode skal jeg velge?
Hvilken måte å verdsette selskaper på som er best, avhenger helt av situasjonen, og av hvilken type selskap det er. Ulike verdsettelseseksperter har også sine favorittmetoder.
Generelt gir en avkastningsbasert verdsettelse, der en multippel brukes på historisk overskudd, en god indikasjon på selskapets verdi. Har selskapet betydelige eiendeler, for eksempel utstyr eller en maskinpark, kan den med fordel kombineres med en substansverdi.
Mangler selskapet overskudd, kan verdsettelsen baseres helt på substansverdien. Det samme gjelder hvis selskapet skal likvideres (uansett eventuelt overskudd), men da med en rabatt.
Det er også ganske vanlig at verdsettelseseksperter verdsetter kontantstrømmen med en DCF-verdsettelse. Denne metoden er likevel altfor spekulativ til å gi et sikkert resultat.
Likevel kan kontantstrømbasert verdsettelse passe for enkelte oppstartsselskaper når ingen av de andre metodene kan brukes, det vil si når det verken finnes overskudd eller eiendeler å snakke om.
