Hva due diligence betyr i praksis
I praksis betyr due diligence at kjøpere eller investorer gjennomgår selskapets økonomi, avtaler, struktur og risiko. Gjennomgangen skjer ofte med hjelp fra rådgivere og følger en tydelig sjekkliste.
Resultatet brukes til å justere verdsettelse eller vilkår, eller i noen tilfeller til å avbryte handelen hvis risikoen vurderes som for stor.
Områder som normalt inngår i due diligence
En due diligence-prosess omfatter vanligvis flere områder.
- Finansiell gjennomgang av resultat og balanse
- Juridisk gjennomgang av avtaler og selskapsstruktur
- Skattemessig analyse og historikk
- Kommersiell vurdering av marked og forretningsmodell
- Gjennomgang av risiko og forpliktelser
Når disse områdene analyseres samlet, får investoren et tydeligere bilde av selskapets styrker og svakheter.
Når due diligence er nødvendig
Dette bør du tenke på
Due diligence blir nødvendig når betydelig kapital, eierskap eller kontroll står på spill. Prosessen gjennomføres ofte før oppkjøp av selskaper, investeringer i unoterte selskaper eller når nye eiere skal komme inn i selskapet.
I slike situasjoner er ikke overordnet informasjon nok. Det trengs en grundigere gjennomgang for å forstå selskapets faktiske stilling, både finansielt og juridisk.
Vanlige spørsmål
Er due diligence obligatorisk ved investeringer?
Nei, men det er sterkt anbefalt ved større handler og investeringer.
Hvem har ansvaret for due diligence-prosessen?
Vanligvis kjøperen eller investoren, ofte med støtte fra eksterne rådgivere.
Hvor lang tid tar en due diligence?
Det varierer med hvor omfattende handelen er, men det kan ta alt fra noen uker til flere måneder.
Kan due diligence påvirke prisen på selskapet?
Ja, risiko eller mangler som avdekkes, kan føre til justert verdsettelse eller endrede vilkår.
Er due diligence vanligere i unoterte selskaper?
Ja, fordi informasjonsnivået ofte er lavere enn i noterte selskaper.